Lindesnes Fyr er blitt et opp-nåelig og ikke bare en drøm. Rart å stå der etter fem år med trasking og slit, motløshet og håp om hverandre.
Dagen gikk veldig greit - 6 mil på setet i vakkert vær og nydelig natur. Mange bakker på slutten, men målet i sikte.
Fikk en lang prat med mange-årig fyrvokter Rolf Dybwig og ført mitt navn inn i proto-kollen over de som har fullført den lange reisen. Mens vi stod der kom det en diger gåsflokk over oss på vei sørover. Et mektig skue.
Så takk til alle sponsorer og alle som har oppmuntret meg når føttene kranglet om å fortsette. Takk til Jorid for tålmodig bistand med bloggen, som er hennes verk! Takk til alle hjelpere - Johan som har kjørt og hentet både her og der de siste dagene - og Astrid som har gitt husrom i Mandal.
Men først og fremst familien, og da spesielt kona som har latt meg holde på slik flere somre på rad.
Så en siste blogghilsen til dere som har fulgt med underveis. Har du en drøm, så kan den sikkert bli en realitet en dag, dersom du brenner nok for den.
Takk for følget!
